Norsk verftsindustri er fragmentert, med et høyst ulikt aktivitetsnivå. Foto: NSSM

Dårlig trend for skipsverftenes ordrebok

Per 1. januar 2020 var det 71 fartøyer i ordre ved norske skipsverft (hver større enn 50 mill. kroner) til en samlet verdi av 38,2 mrd. kroner. Per medio november 2020 er det 55 fartøyer til en samlet verdi av 32,6 mrd. kroner i den samme ordreboken, – og det er inkl. årets ordreinngang på 17 enheter til 4 mrd. kroner (!).

Bransjeforeningen Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon (NSSM) understreker at dette er en urovekkende reduksjon som setter norsk verftsindustri under sterkt press. For deler av verftstrukturen handler det om eksistensgrunnlaget. – Selv om pandemi-året 2020 generelt er preget av lav ordreinngang, ser vi at en rekke norske rederier kontraherer nybygg i utlandet, heter det i en uttalelse fra foreningen. Og når krybben er tom, bites hestene: Stadig flere stiller spørsmål ved statens praksis med at midler fra virkemiddelapparatet følger med til utenlandske skipsverft og slik bygger opp kompetansen der.

Norge har et stadig sterkere fokus på å tette det såkalte eksportgapet, og verftsindustrien kan bli taperen i dette spillet. Kompenserende tiltak innenfor det handlingsrommet vi har, er helt nødvendig for at ikke Norge skal bli en fattigere industrinasjon.

Markedet i corina-tider

Selvsagt står det enkelte rederi fritt i å plassere sine nybyggingskontrakter der hvor man ønsker. – Selv om de norske verftene flagger kvalitet, leveringspresisjon og pris, registrerer vi et urovekkende omfang på utenlandskontraheringene, fastslår NSSM. – Det positive er at rederiene oftest velger norsk bygging når man skal realisere prototype-prosjekter eller teknisk avanserte løsninger med høy miljøprofil. Dette tar vi som en erkjennelse på vår høye kvalitet og evne til tett samarbeid mellom alle partene i slike prosjekter.

I et debattinnlegg fra Advokatfirmaet Hjort i dagens Finansavisen fremkommer det at EØS-regelverket ikke står i veien for å støtte bedrifter som sliter grunnet Covid-19 pandemien. “Norsk økonomi står midt i en av de mest alvorlige økonomiske krisene i nyere tid, heter det. SSB melder om at nedgangen i andre kvartal er den største som noensinne er målt, og en rekke bedrifter opplever stor usikkerhet og et akutt behov for økonomisk støtte for å klare seg. Samtidig som europeiske land under den første smittebølgen innførte restriksjoner og tiltak for å hindre spredning ac covid-19, ble det jobbet på spreng i EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA for å tilrettelegge for at det kunne gis statsstøtte til bedriftene som ble rammet av nedstengningen av økonomien.”

For verftsindustriens vedkommende er markedstrenden dyster. Etter mars 2020 er det kun plassert byggekontrakter innen helt bestemte sektorer. Året 2020 vil derfor bli et unntaksår i et historisk retroperspektiv. Utfordringen blir å få markedet tilbake så snart som råd er, og i dette arbeidet må både private og offentlige aktører bidra positivt. Den private sektoren ved at man prioriterer norsk bygging i den grad det er forsvarlig. Fra offentlig sektor ved at man hastig igangsetter flere fartøyanskaffelser og at utformingen av anbudsdokumentene tar høyde for norsk verftsindustris umiddelbare behov.

Av Asle B. Strønen