Truer fylkenes prosess norske arbeidsplasser? Øverst fra v. Gustav og Gunnar Jan Oma. Nede fra v. Terje Søviknes og Sigbjørn Framnes, begge Frp. Til h. Edmund Tolo, Fjellstrand.

Fremtidens hurtigbåt: Verftene er med, men… !

Fire fylkeskommuner drar i gang et viktig prosjekt om Fremtidens hurtigbåt. De mest kompetente hurtigbåtmiljøene finner man i de hurtigbåtverftene som har egen designavdeling. Der er skepsisen til prosessen betydelig.

Fylkeskommunene ønsker å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi, og vil utrede batteri og hydrogen som energibærere. Norsk verftsindustri applauderer og støtter fullt opp om denne utviklingen. De beste utviklingsmiljøene for dette finnes i de verftene som også har designkompetanse.

Fylkeskommunene legger i prosjektet «Fremtidens hurtigbåt del II» opp til to løp, først med designutvikling og senere bygging av inntil fire pilotfartøyer. For å være med i dette offentlige prosjektet kreves det at verftene informerer fylkeskommunene sitt prosjektkontor om eget utviklingsarbeid på et nivå hvor man risikerer å avsløre egne strategier og innovasjonsløp, – for å tilfredsstille fylkeskommunenes krav om åpenhet og deling av kunnskap. Næringen frykter at dette fylkeskommunale løpet griper inn i det private eierskap; IPR rettigheter, teknisk kunnskap og kompetanse.

Truer norske arbeidsplasser

Fylkeskommunene har lagt flere formelle føringer for prosjektet. Av disse reagerer industrien særlig på to momenter:

  • Fylkeskommunene skal eie resultatene
  • Fylkeskommunene skal sikre deling

Tyngden i det norske hurtigbåtmiljøet er forankret i de tre hurtigbåtverftene som har egen designavdeling: Brødrene Aa AS, Fjellstrand AS og Oma Baatbyggeri A/S. Disse tre er allerede i en intens utviklingsfase med hensyn til fartøydesign og energibærere. Batteri og hydrogen er kjente innovasjonstørrelser som verftene har lagt betydelige ressurser i å utvikle. Industrien er altså en aktiv pådriver i utviklingsarbeidet hen mot Fremtidens hurtigbåt.

Slik hurtigbåtmiljøet forstår prosessen, må vi i første omgang sende fra oss kritisk informasjon om eget utviklingsarbeid – som fylkene krever å få overta vederlagsfritt, for så å dele nasjonalt og internasjonalt – og i neste runde må vi konkurrere med andre verft om å få bygge våre egne utviklingsprosjekter. – Det henger ikke på greip, er den unisone reaksjonen fra hurtigbåtverftene. – Fylkets prosess kan i verste fall ende opp som aktivitet og sysselsetting i en umoden utenlandsk verftsindustri.

Når fylket skiller mellom design og bygging vil vår nasjonale industri bidra med et høyt innovasjonsnivå på design, men måtte konkurrere med lavkostland på byggingen av de samme fartøyene. I verste fall kan anbudsprosessen ende opp i bygging ved utenlandske verft

Privat eierskap

Industrien velger å rope et høyt varsku. Den prosessen fylkeskommunene drar i gang støter nemlig mot det prinsipielle i privat eierskap. Nemlig at fylkeskommunene krever eierskapet av den innovasjonen disse verftene har utviklet, og som de må avgi for å få delta i prosjektet. Senere hen skal fylkeskommunene stå fritt til å dele denne kunnskapen, med hvem som helst – hvor som helst.

Norske Skipsverft gjennomførte torsdag 25. mars 2021 et nettmøte med Frp-politikerne Terje Søviknes og Sigbjørn Framnes. Fra verftene  deltok Gunnar Jan Oma, Gustav Oma og Edmund Tolo fra hhv. Oma Baatbyggeri og Fjellstrand.

Nyttig møte

Gustav Oma reiste blant annet spørsmål om etablering av en utviklingsavdeling og konstruksjon av egne hurtigbåter i konkurranse med norske hurtigbåtverft, er innenfor fylkene sitt mandat når det gjelder ansvaret for kollektivtrafikk? – Som verft er vi ikke villig til å dele vår erfaring og kunnskap når det gjelder utvikling og bygging av hurtigbåter med fylkene på en slik måte at vår opparbeidede kunnskap gjennom mange år skal gjøres offentlig tilgjengelig, presiserte Gustav Oma.

Oppsummert fra verftenes side var det svært greit å få luftet sine bekymringer overfor to engasjerte fylkespolitikere. – Møtet var konstruktiv og lyttende, og vi setter pris på at Frp tok seg tid til å være i dialog med verftsindustrien, heter det i uttalelsen fra Norske Skipsverft.

 

Prosjektet støttes av Klimasats og Miljødirektoratet har satt vilkår om åpenhet for tildeling av midler til prosjektet. Dermed fastslår prosjektgruppen at åpenhet er et vesentlig hensyn i prosjektets anskaffelsesprosess. Leverandøren av design og tekniske løsninger må «lage gode, gjennomarbeidede dokumenter for sine løsninger og innspill som kan deles med offentligheten (les: konkurrentene!)».