Hvor er Handlingsrommet?

Ja, hvor er egentlig det myteomspunnede Handlingsrommet? Du vet, det som skal forbedre verftsindustriens konkurransekraft!

Handlingsrommet er en politisk oppgave å ta tak i. Det, eller de partier, som tar eierskap for tematikken velger å løfte en viktig sak for norsk verftsindustri. Som næring utfordreres vi daglig av at andre skipsbyggerland kan tilby sine norske kunder (rederier) bedre finansieringsordninger enn hva vi kan. Strømmen av nybyggingskontrakter som går ut av landet vårt, er et problem for vår nasjonale verdiskaping og (distrikts-)sysselsetting. Altså er dette en oppgave som må løses politisk.

Så – hvorfor er det slik? Vi erfarer at EU-land med skipsbyggingskompetanse har en langt mer offensiv maritim næringspolitikk enn hva Norge har. Regelmessig gir norske myndigheter uttrykk for at man innenlands har begrensede muligheter på grunn av rammer fastsatt av OECD. Dette er en utbredt misforståelse, og ikke helt korrekt. Anvendelsesområdet for OECDs regler er eksportkreditter. Tilsynelatende har norske myndigheter valgte å benytte disse også på området innenlandskreditter, og det er her Norge har et uutnyttet handlingsrom.

Ved å frigjøre tankesettet fra begrensningene som eksportreglene fastsetter, vil man innse at Norge innenlands (kunde og verft er registrert i Norge) har anledning til å skape og utnytte et nasjonalt handlingsrom for skipsfinansiering og garantistillelser. Dette mulighetsrommet kan gi ytterligere norsk verdiskaping og sysselsetting. Fra politisk hold må man nærmest levere en bestilling til den nye etaten Eksfin om å være proaktiv; definere og utnytte dette handlingsrommet, etablere markedstilpassede produkter/tilbud som fremmer norsk skipsbygging.

Menon sin verftstudie

Menon utarbeider i disse dager en verftstudie på oppdrag for regjeringen. Den vil være en grei oversikt over status i næringen. Vår forventning, og dette er det viktige med studien, er at den også peker på ulikhetene mellom det norske finansierings- og garantiregimet og alternativene som er laget innenfor EU. Det er denne differansen som er det såkalte handlingsrommet. Dette kan utnyttes ved å heve den norske, nasjonale innsatsen opp på internasjonalt nivå.

Verftsindustrien har en forhåpning om at noen politiske miljøer tar eierskap til dette arbeidet; forbedre vårt innenlandske skipsfinansierings- og garantiregime slik at det blir mer attraktivt for norske redere å bygge sine skip i Norge. Realiteten er at Norge har god kompetanse og kapasitet på skipsbygging, men at vi underpresterer som følge av manglende finansielle verktøy.

NSSMs resonnement

Norske Skipsverft Salg og Markedsorganisasjon sitt resonnement er som følger:

Norge kan innenlands gå utover OECDs regelverk mht. skipsfinansiering

Hjemmel: OECD sine regler for skipsfinansiering er hjemlet i “Annex 1, (Sector Understanding on export credits for ships) to Arrangement on officially supported export credits” (heretter kalt «SSU»).

Anvendelsesområdet: Omfatter eksportkreditter – export credits; dvs. kreditter til en kjøper registrert i et annet land enn verftslandet. Reglene gjelder tidsmessig fra levering av skipet fra det aktuelle verft. Gjelder ikke innenlandskreditter (home credits) (!); hvor kjøper og verft er registrert i samme land.

SSU (for eksportkreditter) ble sist revidert i 2001: Norge sluttet seg til denne revisjonen. Så vidt vites utnytter Norge (GIEK/EK) det meste av det handlingsrommet (prosentandeler/løpetider/renter) som SSU offisielt åpner for. SSU har imidlertid ikke vært revidert på 20 år og burde på enkelte områder ha fått en revisjon.

Spørsmål er om enkelte konkurrentland overholder regelverket på tilsvarende vis som Norge. Det bør i så måte være håp om at den pågående Menon analysen om skipsverftenes konkurransesituasjon kan kaste lys over tema som: Effekten av Spanish Tax Lease, finansiering av pilotprosjekter, finansiering av særlig miljøvennlige skip, bruk av «market window practices» og matching-muligheter i regelverket, etc.

SSU gjelder ikke innenlands/home credits(!): Norge har således, uavhengig av OECDs SSU, myndighet og hjemmel til å utarbeide egne regler for innenlandskreditter. I noen grad har dette også skjedd, men norske myndigheters handlingsrom antas å være videre enn hva som til nå er benyttet. Også her er det håp om at MENONs gjennomgang kan kaste lys over tema som: GIEKs dekningsgrad for både langtidskreditter, byggelån og forskuddsgarantier. Videre bør også EKs virkeområde utvides og forenkles når det nye Eksfin materialiserer seg 1. juli 2021, så som å tilby lån i byggeperioden for skipet, samt å tillate at søknad behandles før kontrakt inngås, etablere et tilbud for en forskuddsgarantiordning direkte til verftet for verftets forpliktelse til kunde.

Generelt om det norske eksportkredittsystemets handlingsrom: GIEK/EK har ikke fått utnyttet sitt mulige handlingsrom fullt ut – i samarbeid med det private bankvesen. Her bør interne norske regler kunne endres og konkurransesituasjonen forbedres.

Konklusjon: Norske Skipsverft Salg og Markedsorganisasjon er sterk i troen på at Menon-rapporten definerer handlingsrommet og gir sin oppdragsgiver tydelig melding om hvilke muligheter som kan åpne seg for norsk sysselsetting og verdiskaping.