Innleie-rettssak mot Staten i juni

Norske Skipsverft bidrar med støtteskriv i en sak mot Staten 20.-25. juni 2025:

_{Oslo Tingrett}

_{0164 Oslo}

_{AMICUS CURIAE – STØTTESKRIV TIL OSLO TINGRETT}

_{Saksnummer: 23-130279TVI-TOSLO/02}

_{Sakens parter: Bygg & Industri Norge AS mfl. mot Staten v/Arbeids- og inkluderingsdepartementet}

_***

_INNLEDNING

_{Norske Skipsverft viser til Oslo tingrett sak med saksnummer 23-130279TVI-TOSLO/02, og inngir med dette støtteskriv i anledning saken.}

_{Saken er reist av et større antall bemanningsforetak og har sin bakgrunn i lovgivers endring av arbeidsmiljøloven («aml.») § 14-12 første ledd og innføringen av forbudsbestemmelsen i § 4 i forskrift om innleie fra bemanningsforetak. Førstnevnte innebar at adgangen til innleie fra bemanningsforetak til arbeid av midlertidig karakter ble fjernet, mens sistnevnte oppstilte et geografisk totalforbud mot slik innleie i bygg- og anleggsbransjen.}

_{Disse endringene har hatt betydelig negativ påvirkning, både for bemanningsbransjen og innleiende bedrifter. Enkelte har fått halvert sin omsetning og vært nødt til å foreta både permitteringer og nedbemanninger, samt avvikle virksomheten. Det er på denne bakgrunn en rekke bemanningsforetak har tatt ut søksmål mot staten med krav om erstatning for brudd på EØS-avtalen.}

_{Utfallet av saken vil dermed naturligvis være av vesentlig betydning for saksøkerne. I lys av dens politiske grensesnitt og prinsipielle betydning, vil det likevel også måtte forutsettes at avgjørelsen vil kunne få betydning utover den konkrete sak. De sentrale spørsmål som reises – om tiltakene er i strid med EØS-avtalens artikkel 28, 31 og 36 – må derfor anses å være av allmenn interesse, da avgjørelsen vil kunne føre til endringer av betydning for bemanningsbransjen og andre innleiende bedrifter.}

_{Formålet med støtteskrivet er å derfor bidra til belysningen av disse spørsmålene, da våre medlemmer – de norske skipsverftene – påvirkes i betydelig grad av innleierestriksjonene, herunder endringen av aml. § 14-12. Særlig gjelder dette verftene som står uten mulighet til å inngå særskilt innleieavtale etter bestemmelsens annet ledd. For disse vil en adgang til innleie fra bemanningsforetakene være helt nødvendig for å dekke et midlertidig arbeidskraftsbehov på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte.}

_{I vid utstrekning er de rettslige sider av saken redegjort for av SMB Norge i sitt støtteskriv av 3. mars 2025. Norske Skipsverft deler den oppfatning som her fremkommer. Støtteskrivet tar likevel kun opp de faktiske virkninger – som vil være av betydning for den forholdsmessighetsvurdering retten skal foreta – i begrenset utstrekning. Norske Skipsverft vil derfor inngi en mer utførlig redegjørelse av disse virkninger, og da særlig hvordan verftene og andre innleiende bedrifter rammes av restriksjonene i aml. § 14-12 første ledd.} 

_{OM NORSKE SKIPSVERFT}

_{Norske Skipsverft er en bransjeorganisasjon for norsk skipsverftsindustri. Organisasjonen ble etablert i 1945 og består i dag av over 20 verft – spredt over hele landet.}

_{Formålet med organisasjon er naturligvis å søke å ivareta medlemmenes interesser. Det omfatter alt fra samarbeid med tilgrensende næringer og kompetanseutvikling innad i verftsnæringen, til påvirkning av politiske prosesser for å sikre konkurransedyktige- og bærekraftige rammer for verftene.} 

_{Skipsverftene står også for essensiell verdiskapning i samfunnet og ikke minst sysselsetting av et stort antall personer. Det gjelder særlig i distriktene, hvor verftene har en viktig funksjon for å sikre oppnåelsen av de distriktspolitiske målsettinger om å bidra til tilflytting og motvirke fraflytting. I tillegg tilbyr verftene, og legger til rette, for at både faglærte og ufaglærte arbeidstakere kan bygge opp sin kompetanse med sikte på fremtidige arbeidsmuligheter.}

_{For at disse mulighetene skal kunne forbli innenfor landegrensene, er det imidlertid helt nødvendig at regelverket muliggjør verdiskapning og vekstpotensiale. I senere tid er det dessverre innført en rekke tiltak som gjør det stadig vanskeligere for verftene å opprettholde sin konkurranseevne og produktivitet. Innleierestriksjonene som trådte i kraft i 2023 er blant disse. Slik det vil fremgå legger de vesentlig hindre for norsk skipsverftsindustri og virker negativt for bedriftene, samfunnet og den enkelte arbeidstaker.}

_{Det er på denne bakgrunn Norske Skipsverft inngir det foreliggende støtteskriv, da belysningen av sakens spørsmål vil kunne påvirke utfallet av saken til gunst for våre medlemmer.}

_{OVERORDNET OM DE RETTSLIGE SIDER AV SAKEN}

_{Det vises til SMB Norge sitt støtteskriv vedrørende spørsmålet om tiltakene utgjør restriksjoner i den frie bevegelighet av arbeidstakere, etableringsfriheten og tjenestefriheten, se henholdsvis EØS-avtalen § 28, 31 og 36. Norske Skipsverft deler den vurdering som her fremkommer. Slik det fremgår vil det avgjørende da være om restriksjonene kan rettferdiggjøres eller om de må anses EØS-stridige.}

_{Hvorvidt dette er tilfellet, beror på en tredelt vurdering: Først må det vurderes om tiltakene forfølger et legitimt formål. Dernest om tiltakene er egnet til å oppnå formålet på en konsekvent og sammenhengende måte. Til slutt om tiltakene er i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet, se Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 3 utgave, side 114.}

_{Hva gjelder sistnevnte – proporsjonalitetsprinsippet – bemerkes at det skal foretas en to-leddet vurdering: Først om tiltaket er nødvendig for å oppnå det aktuelle formål eller om alternative, og mindre inngripende tiltak, vil være tilstrekkelig. Dernest om virkningene av tiltaket står i forhold til viktigheten av dets formål.}

_{Den andre del av vurderingen omtales ofte som en «snever forholdsmessighetsvurdering», se Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 3 utgave, side 127. I enkelte tilfeller foretas ikke en slik vurdering, da de to vurderingen glir over i hverandre. Slik det følger av praksis fra EU-domstolen, gjelder det likevel fullt ut et krav om at også virkningen står i forhold til tiltakets formål, se blant annet C-126/15 Kommisjonen mot Portugal avsnitt 33:}

_{«I Domstolens praksis præciseres i denne henseende [knyttet til proporsjonalitetsprinsippet], at såfremt der herved kan vælges mellem flere egnede foranstaltninger, skal den mindst restriktive foranstaltning anvendes, og de pålagte byrder må desuden ikke være uforholdsmæssige i forhold til de forfulgte mål» (vår markering).}

_{Av dette kan utledes at det skal foretas en avveining mellom næringens interesse i å bli skånet for de ulemper den påføres ved de aktuelle tiltakene og betydningen av å oppnå formålet med tiltakene, se også Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 3 utgave, side 128. Retten må da vurdere om det er truffet en rimelig balanse mellom disse interesser eller om tiltakets virkninger står i et uforholdsmessig til betydningen av formålet.}

_{I tillegg en materiell prøving, hvor terskelen for overprøving er høy, skal det også prøves om vurderingen tilfredsstiller visse prosessuelle minstekrav, se C-28/09 Kommisjonen mot Østerrike avsnitt 140. Staten må påvise at det er foretatt en tilfredsstillende konsekvensanalyse. Hvilke krav som stilles vil imidlertid bero på alvorligheten av tiltakene. Jo mer inngripende tiltakene er, desto grundigere vil vurderingen måtte være. Denne må også underbygges av objektive holdepunkter, slik at retten settes i stand til å foreta en reell prøving, se C-515/14 Kommisjonen mot Kypros avsnitt 54.}

_{Av denne grunn vil det være avgjørende å se hen til hvilke virkninger tiltakene sannsynligvis ville ha på tidspunktet for gjennomføringen av tiltakene. Dette vil belyses gjennom å se hen til hvordan verftsnæringen påvirkes av endringen i aml. § 14-12 første ledd. Slik det vil fremgå, vil likevel dette ha overføringsverdi til andre innleiende bedrifter og da særlig de med en varierende, og ikke-sesongbasert, oppdragsmengde.}

_{For en redegjørelse av virkningene for bemanningsforetakene vises det til SMB Norge sitt støtteskriv.} 

_{NÆRMERE OM DE FAKTISKE VIRKNINGER}

_{Endringen fjerner muligheten for en hensiktsmessig regulering av arbeidskraften og svekker forutsigbarheten for den enkelte arbeidstaker}

_{Innledningsvis vises det til at skipsverftene – i likhet med andre næringer – har et bemanningsbehov som i vid utstrekning er styrt av de ulike oppdragene/prosjektene. Variasjoner i oppdragsmengden vil dermed også nødvendiggjøre ekstra bemanningen i perioder med et høyt arbeidstrykk, mens det i roligere perioder ikke vil være slikt behov. Illustrerende er den graf som ble fremlagt av Norsk Industri under høringsrundene:}

_{Slik grafen illustrerer vil bedrifter med varierende oppdragsmengde normalt ha en grunnbemanning, som vil måtte suppleres i enkelte perioder. Innen verftsnæringen gjelder dette særlig skipsverft som har service og vedlikehold som sin hovedbeskjeftigelse, men også verft som fokuserer på nybygging av skip.}

_{For disse er innleie fra bemanningsforetakene helt nødvendig for å (bl.a.) sikre en hensiktsmessig og kostnadseffektiv regulering av arbeidskraften. Til forskjell fra hva lovgiver fremstår å legge til grunn vil nemlig ikke faste ansettelser være et aktuelt alternativ. Det er av den enkle grunn at arbeidskraftsbehovet er midlertidig og tidsbestemt. En fast ansettelse av de aktuelle arbeidstakerne ville da medført «overkapasitet» når periodene – de såkalte «produksjonstoppene» – var ferdige og nødvendiggjort permitteringer og oppsigelser, noe som både er kostnadskrevende og belastende for den enkelte arbeidstaker.}  

_{Heller ikke vil midlertidige ansettelser hos skipsverftene være et aktuelt eller ønskelig alternativ. Grunnen er at verftene selv må ansatte arbeidstakerne på midlertidige kontrakter. I mange tilfeller vil imidlertid den nødvendige kompetansen befinne seg utenfor våre landegrenser. Det vil for det første kreve at verftene har etablert et kontaktnettverk, da arbeidstakerne normalt må ansettes relativt raskt for å unngå forsinkelser eller stans i produksjonen. For det andre vil verftene – for å kunne tiltrekke seg den utenlandske arbeidskraften – normalt måtte tilby bistand til det administrative og sørge for tilrettelegging i form av reise, kost og losji.} 

_{Normalt vil imidlertid ikke skipsverftene ha et slikt kontaktnettverk og tilretteleggingsmuligheter. Særlig gjelder dette for de mindre bedriftene. Bemanningsfortakene vil på den annen side ha slik kapasitet og dermed mulighet til å gjøre det attraktivt å ta arbeid i Norge, slik at verftene får mulighet til å hente inn den nødvendige arbeidskraften. Dette gjelder særlig da bemanningsforetakene også vil kunne garantere for at arbeidstakeren får nye oppdrag. Verftene vil derimot bare kunne tilby arbeid for den tidsbegrensede perioden, hvilket vil representere en usikkerhet for den enkelte arbeidstaker med hensyn til egen arbeidssituasjon. Sannsynligheten for at arbeidstakeren velger å ta arbeid hos verftene vil dermed være betydelig mindre når vedkommende ikke kan bemannes gjennom bruk av bemanningsforetakene.}

_{I tillegg til dette vil heller ikke innleie fra andre produksbedrifter være et aktuelt alternativ. Disse opplever nemlig de samme produksjonstopper og vil derfor ha begrensede muligheter for å leie ut arbeidstakere.}

_{Det man dermed står igjen med er at innleie – fra bemanningsforetak – i praksis vil være det eneste hensiktsmessige alternativ for å dekke et midlertidig arbeidskraftsbehov. Dette gjelder både for verftene, som sikres tilgang til den nødvendige arbeidskraften raskt og på en kostnadseffektiv måte, men også for den enkelte arbeidstaker som ikke vil gå ut i arbeidsledighet etter den tidsbegrensede perioden er over.}

_{For de små- og mellomstore skipsverftene gjør dette seg særlig gjeldende. Virkningen av dagens innleierestriksjoner er nemlig at disse står uten slik fleksibilitet, da de ikke vil kunne inngå særskilt innleieavtale etter aml. § 14-12 annet ledd.  For bedrifter med tariffavtale med en større fagforening, vil det imidlertid også oppstå praktiske problemer. I realiteten har nemlig den tillitsvalgte en vetorett og verken bedriftsledelsen eller domstolene har mulighet til å prøve beslutningen eller grunnlaget for denne.} 

_{Endringene hemmer produktiviteten til verftene og virker konkurransevridende til fordel for verft i utlandet}

_{Virkningen av den manglende tilgang til arbeidskraft og fleksibilitet med hensyn til regulering av bemanningen, vil dermed være at man risikerer at produksjonen forsinkes eller stanser opp. Dette vil ha en rekke ringvirkninger.}

_{For det første vil det kunne utløse betydelige erstatningskrav og dermed den øke den kommersielle risikoen knyttet til oppdragene. Verftene vil dermed måtte være mer tilbakeholden med å påta seg nye oppdrag, hvilket både vil kunne føre til tap i omsetningen og færre arbeidsplasser.}

_{For det andre vil en svekket bemanningstilgang også kunne redusere sannsynligheten for at verftene tildeles nye oppdrag. I mange tilfeller vil det stilles krav til at bemanningen dokumenteres. Når dette ikke kan tilfredsstilles vil konsekvensen være at utenlandske verft tilgodeses, og således innebære nok en konkurranseulempe for skipsverftene i Norge.}

_{Følgen av en svekket konkurranseevne og tapt omsetning, vil dermed også være at flere verft vil måtte gå til permitteringer og nedbemanninger. I tillegg vil nedleggelse og utflytting av virksomheten være et nærliggende alternativ. Dermed vil restriksjonene også kunne få negativ innvirkning for den enkelte arbeidstaker og ikke minst distriktene.}

_{Endringene påvirker beredskapsevnen}

_{I tillegg til de negative virkninger for den enkelte bedrift og arbeidstaker, vil innleierestriksjonene også kunne få innvirkning for den nasjonale beredskapsevnen.}

_{De norske skipsverftene står nemlig for utbygging og vedlikehold av essensiell infrastruktur til det norske forsvaret, og har en nøkkelfunksjon i andre beredskapssituasjoner, slik som forlis. Også denne evnen vil kunne svekkes i betydelig grad som følge av manglende tilgang til nødvendig arbeidskraft og forsinkelser i produksjonen. Dette vil igjen øke sannsynligheten for at utenlandske verft tilgodeses til fordel de norske skipsverftene, hvilket vil ha betydelig kommersiell påvirkning for verftene, da disse kontraktene normalt gir god fortjeneste.}

_{I forlengelsen av dette vil også verftenes funksjon – som en viktig aktør for å bidra til arbeidsplasser og sysselsetting i distriktene – svekkes når man risikerer at betydelige oppdrag ikke tildeles de norske verftene. Endringene vil dermed ikke bare få betydning for de enkelte verftene, men også på et samfunnsmessige nivå.} 

_{HAR DEPARTEMENTET FORETATT EN TILFREDSSTILLENDE KONSEKVENSANALYSE?}

_{I lys av de inngripende virkninger restriksjonene har, vil det dermed stilles krav til at det er foretatt en grundig og helhetlig konsekvensanalyse. Norske Skipsverft mener imidlertid, i likhet med andre instanser, at dette er ikke tilfellet. Innledningsvis kan det da vises til hva som fremgår av Prop. 131 L (2021-2022) side 21:}

_{«Flere av høringsinstansene har vært opptatt av at det er knyttet usikkerhet til hvilke konsekvenser forslagene vil få. Departementet viser her til nærmere omtale av de enkelte forslagene og til kapittel 13 om økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet vil også iverksette et eksternt FoU-prosjekt for å belyse ulike virkninger av de forslagene som fremmes. Resultatene fra prosjektet vil inngå i et arbeid med å evaluere tiltakene».}

_{Under høringsrundene ble det nemlig uttrykt sterk bekymring for at innleierestriksjonene ville medføre betydelige negative konsekvenser. Blant annet ble det fremhevet at bedrifter med en varierende og uforutsigbar oppdragsmengde ville kunne medføre (i) produksjonsstans, (ii) betydelige erstatningskrav, (iii) manglende tildeling av prosjekter, (iv) høyere totalpriser for kundene, (v) uforutsigbarhet for arbeidstakerne som blir midlertidig ansatt, (vi) og permitteringer eller nedbemanninger, se Prop. 131 L (2021-2022) side 27.}

_{Med andre ord ble de ovennevnte virkninger i det vesentlige også fremhevet under høringsrundene. Tross dette, henviser Arbeids- og inkluderingsdepartementet kun disse innspillene og viser til de alternativer som virksomhetene kan benytte for å unngå disse ulemper, se Prop. 131 L (2021-2022) side 31-33. Dette gjelder selv om Regelrådet – som et uavhengig forvaltningsorgan som skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder – uttrykkelig fremhevet at det vil måtte foretas en konsekvensanalyse.}

_{Norske Skipsverft kan imidlertid ikke se at det faktisk er foretatt en slik konsekvensanalyse. Det eneste som er fremhevet er at det vil foretas en samlet vurdering av tiltakenes virkninger på et senere tidspunkt. Det vises da også til ESA sitt åpningsbrev av 19. juli 2023, hvor den samme oppfatning legges til grunn i avsnitt 70:}

_{«As regards the proportionality of the restrictions in this case, the Authority observes at the outset that it cannot see that an overall evaluation or analysis had been conducted of the temporary agency work industry in Norway or the intended restrictions, including their need and possible consequences, when these measures were adopted in December 2022»}

_AVSLUTNING

_{På denne bakgrunn deler Norske Skipsverft derfor den oppfatning at tiltakene vil være i strid med EØS-avtalen artikkel 28, 31 og 36. Det vises også til SMB Norge sitt støtteskriv av 3. mars 2025, samt ||ESA sitt åpningsbrev av 19. juli 2023, hvor det også slås fast at tiltakene er i strid med Vikarbyrådirektivet artikkel 4 og EØS-avtalens artikkel 36.}

_{Norske Skipsverft vil òg orientere retten om at SMB Norge har klagd Norge inn for Europarådets sosialrettskomité, da det anføres at innleieadgangen etter aml. § 14-12 annet ledd er egnet til å diskriminere mindre fagforeninger og uorganiserte bedrifter. Norske Skipsverft deler den oppfatning og viser ellers til klagen som ligger som sak 238/2024 i Europarådet.}

                                                                               _{Bergen, den 28. mars 2025}

_{Asle B. Strønen                                                                                                  Hugo M. Strand}

_{Daglig leder Norske Skipsverft                                                                        Styreleder Norske Skipsverft}