Norske Skipsverft i møte med NFD

Nok en gang har Norske Skipsverft et konstruktivt møte med Nærings- og fiskeridepartementet. Temaet i møtet den 7. mars 2022 var rammene næringen arbeider under.

Fra departementets side møtte statssekretærene Vidar Ulriksen og Janicke Andreassen. Norske Skipsverft stilte med nestleder i styret til Norske Skipsverft, Halvard Aas fra Aas Mek. Verksted, Rolf Fiskerstrand fra Fiskerstrand Verft, Jarle Gunnarstein fra Larsnes Mek. Verksted, Lars Conradi Andersen fra Myklebust Verft, Hans Jørgen Fedog fra Green Yard Kleven og Asle Strønen som representerer sekretariatet i Norske Skipsverft.

Vi gjengir her kortversjonen av de punktene Norske Skipsverft fremhevet overfor departementet:

Pkt. 1

Skipsfinansieringsordningen har en solid politisk forankring.  Halvard Aas og Jarle Gunnarstein poengterte at ordningen virker etter hensikten. Den fører til at norske rederier kontraherer i Norge. Den gir aktivitet og sysselsetting for skipsverftene. – Vi mener bestemt at ordningen må gjøres permanent, sa Aas og Gunnarstein.

Jarle Gunnarstein valgte også å fremheve noen forbedringspunkter og la da særlig vekt på prisingen av produktet og avdragsprofilen som må gjøres mer markedsorientert.

Pkt. 2

Spansk Tax Lease II. Norge har så langt vært passiv i forhold til den konkurransevridning STL er i det europeiske skipsbyggingsmarkedet. – Konsekvensene av STL er en ubalanse i markedet, sa Asle Strønen. – Hvis det er politisk vilje til å etablere noe tilsvarende i Norge, så støtter Norske Skipsverft det. Hvis ikke, mener vi at Norge må utfordre legitimiteten i ordningen – altså den konkurransevridende ubalanse den skaper i markedet, og som dermed ikke er velfungerende.

Verftene oppfordrer departementet til å utrede mulighetene for en Grønn Norsk Tax Lease.

Norske Skipsverft er også kritisk til paradokset om at økonomiske ytelser gitt av f.eks. Enova og Eksfin lar seg kombinere med spansk tax lease. Dette er et både moralsk og etisk dilemma.

Pkt. 3

Forskuddsgarantiordning: Norske Skipsverft ber om et nytt produkt i den statlige verktøykassen; en forskuddsgarantiordning myntet direkte på skipsverftene.

Norske Skipsverft ber konkret om at staten i en kortere periode (5-7 år) øker sin risikovilje noe og via virkemiddelapparatet etablerer et nytt produkt «forskuddsgarantiordning». Intensjonen med den er at den, etter noen tøffe år, skal hjelpe skipsverftene til å bygge stein på stein; øke egen soliditet og slik bli likvide til å klare seg uten en slik ordning om noen år.

Lars Conradi Andersen fra Myklebust Verft orienterte om behovet for en slik statlig garanti og la vekt på den økte sysselsetting og verdiskaping som den vil åpne opp for.

Pkt. 4

Ordresituasjonen og vår internasjonale konkurransekraft: Representantene for Norske Skipsverft understreket den betydning Allmenngjøringen har for et seriøst og inkluderende arbeidsliv.

– Som seriøse virksomheter med stor betydning for lokal, regional og statlig sysselsetting og verdiskaping stiller vi oss helt bak de gode prinsippene i Allmenngjøringen, understreket Asle Strønen. – Den har imidlertid noen utilsiktede konsekvenser som er konkurransevridende i norske skipsverfts disfavør. Norge taper sysselsetting pga. Allmenngjøringen, og dét var jo aldri meningen med ordningen.

Norske Skipsverft spurte derfor om man på et tidspunkt kan gå i dialog for å vurdere om det finnes et handlingsrom for å utligne den særnorske ekstrakostnaden som ordningen innebærer, og samtidig beholde den viktige Allmenngjøringen?

Pkt. 5

Panteordningen er dessverre tatt ut av Statsbudsjettet. Norske Skipsverft sitt budskap er at den bidro til å skape aktivitet og sysselsetting. Den hadde en tydelig grønn profil og den kan på den bakgrunn styres politisk mot bruk i Norge.

Hans Jørgen Fedog fra Green Yard Kleven la vekt på at kondemneringsordningen for offshore-skip bidrar til å ta ut noen av miljøverstingene fra markedet samtidig som den løfter eksisterende tonnasje inn i det grønne skiftet. – Ordningen representerer ingen stor kostnad for Statsbudsjettet, men den har en stor miljøgevinst for samfunnet, sa Fedog.

Pkt. 6

Sedimentsaken har potensialet i seg til å filleriste mange skipsverfts økonomi. Næringen ønsker å ta ansvar og være delaktig i arbeidet med opprydding av sjøbunn i verftsnære områder. Men tilnærmingen fra offentlig myndighet er verken presis eller ensartet.

Rolf Fiskerstrand fra Fiskerstrand Verft la i sin orientering vekt på at skipsverftene kun har benyttet lovlige materialer og stoffer i sin drift. – At man i dag definerer disse som miljøskadelige er helt rimelig, sa Fiskerstrand, – men er riktig at det kun er verftene som skal ta kostnadene med oppryddingsarbeidet? Han mente at det er mange parter som opp gjennom årene har bidratt til at man er kommet der man er. Fiskerstrand etterlyste også større ensartethet i det offentlige sin tilnærming. – De ulike Statsforvalterne har en svært ulik tilnærming til dette vanskelige temaet, forklarte Rolf Fiskerstrand.

Fra Norske Skipsverft sin side understreket Asle Strønen at man slutter seg til det andre maritime organisasjoner har uttalt om å forsere bygging av nye fartøyer til Marinen. – Det er viktig at dette nybyggingsprogrammet løftes høyt på den politiske agendaen, sa han.

– Vi ser med spenning frem til om vi ser igjen noen av våre innspill i Statsbudsjettet for 2023 eller 2024, heter det i en oppsummering fra Norske Skipsverft.