Fra verftsnæringen påpekes urimeligheten i at myndighetene pålegger bransjen er rekke særnorske kostnader for bl.a. å sikre anstendige lønns- og arbeidsforhold. Da er det uakseptabelt at det offentlige selv går til virksomheter med dårlige arbeidsforhold i utlandet for å spare penger. Ved offentlige fartøyanskaffelser må det offentlige være villig til å betale norske priser. På bildet ser vi fra v. Birgit Oline Kjerstad (SV), Hans Jørgen Fedog (Green Yard Kleven), Arne Matre (Westcon Yards), Asle Strønen (Norske Skipsverft) og Lars Conradi Andersen (Myklebust Verft).

Norske Skipsverft på Stortinget

Rammebetingelser og virkemiddelapparat legger føringer for sysselsetting og aktivitetsnivå i verftsindustrien. Det offentliges bidrag er på ingen måte progressivt, heller stikk motsatt.

Bransjeforeningen Norske Skipsverft møtte derfor representanter for en rekke politiske partier på Stortinget mandag 13. juni 2022. Målsettingen var klar; informere om status for næringen og påpeke forbedringspunkter som det offentlige kan gjøre noe med. – Verken virkemiddelapparat eller etater som forestår offentlige fartøyanskaffelser er proaktive i forhold til verdien av aktivitet og sysselsetting i verftsindustrien, sier Asle Strønen i Norske Skipsverft. – Det er utvilsomt at Norge som nasjon ikke har noen ordninger som er myntet direkte på skipsverftenes aktivitetsnivå. Konsekvensen er tap av sysselsetting og innovasjonskraft.

– Med litt galgenhumor kan vi jo fastslå at handlingsrommet på dette feltet er betydelig, sier Strønen med et smil.

Et av prosjektene som ble diskutert var de kommende autonome og utslippsfrie pendelfergene som skal krysse Sognefjorden, Lavik – Oppedal. Dette er et utviklings- og miljøprosjekt i verdensklasse. – Ved å sikre norsk bygging i henhold til regelverket i EU/EØS, vil Statens Vegvesen oppfylle sitt samfunnsansvar, påpeker Asle Strønen på vegne av norsk verftsindustri.

Som naturlig er fremheves prosjektet som banebrytende også i grønt skipsfartsprogram, men vi ser ingen spor etter føringer om norsk bygging selv om dette konseptet ligger godt innenfor regelverket. – Et proaktivt momentum for norsk bygging er ikke å se verken i forskningsmiljøer eller hos andre kompetansesentre – som alle er fundert på bevilgninger fra det offentlige.

Andre saker som Norske Skipsverft la vekt på i sine møter på Stortinget, var

  • En “Forskuddsgarantiordning for skipsverft”. Her er har Eksfin en naturlig rolle å spille
  • Sedimentsaken, denne kan være helt ødeleggende for verftsindustrien. Det er uforståelig at myndighetene ved Statsforvaltere kjører saken så kompromisløst
  • Virkemiddelapparatet. Et rederi som mottar (betydelig) støtte fra virkemiddelapparatet (Enova, samt garantier og finansiering fra Eksfin) står fritt til deretter å plassere sine nybyggingskontrakter utenlands (lavkostland). Denne praksisen er konkurransevridende i norsk disfavør.

Representantene fra skipsverftene følte at det var god forståelse for veien videre for å sikre større aktivitet og sysselsetting i verftsindustrien. og det er avtalt oppfølgingsmøter.