De norske skipsverftene ble i liten grad tilgodesett når det gjaldt det storstilte byggeprogrammet med å fornye fergeflåten. Nå håper man at ikke hurtigbåtsektorens overgang til nullutslipp skal lide samme skjebne. Ill.: Oma Baatbyggeri

Offentlige fartøyanskaffelser, uten mål og mening

Selv om det offentliges fartøyanskaffelser ikke utgjør en stor del av de norske skipsverftenes omsetning, er de ofte viktige paradeprosjekter.

 Næringens argument er at hovedprinsippet i alle offentlige anbud må være at alle miljømessige, kvalitetsmessige og personellmessige krav som blir stilt til norske verft også må oppfylles av utenlandske verft som skal delta i konkurransen.

Ved ikke å stille disse kravene i de offentlige anbudene favoriseres utenlandske verft over norske verft. Dette er ikke norske verft og de mange arbeidsplassene som verftene representerer tjente med.

– De offentlige fartøyanskaffelsene gjøres fragmentert og uten en helhetlig norsk tilnærming, mener Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft. På Nor-Shipping messen ønsker næringen å belyse konsekvensene av det den omtaler som hodeløse tilstander i offentlige innkjøp.

Statens konstruksjon av anbudsreglene innebærer at grønne fartøyprosjekter sendes rett til utenlandske skipsverft.

– Vi kan ikke med vår beste vilje forstå at våre myndigheter synes at det er greit når f.eks. underliggende etater vekter pris 100 prosent i stjerneprosjektet som de innovative hydrogenfergene over Vestfjorden, påpeker Asle Strønen daglig leder i Norske Skipsverft. – Ved å legge slike føringer, konstruerer man rene eksportkontrakter, helt tragisk altså. Vi frykter at ansvarlig etat gjør samme blemmen når man skal vekte pris i de kommende autonome og digitale fergene over Sognefjorden.

Etterlyser politiske signaler

– Næringen savner klare politiske føringer for denne type anskaffelser, sier Asle Strønen. Han minner om blunderen da Stortinget som et pandemi-tiltak vedtok en ekstrabevilgning for et nytt kystnært forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet. – Dette var et vedtak for aktivitetsfremme for de norske skipsverftene, som HI sendte rett utenlands. Fortsatt er den prosessen helt uforståelig for oss, sier Strønen.

Andre triste eksempler er nye «Skulebas» til Måløy VGS, et opplæringsfartøy i 100 millionersklassen som er under bygging i utlandet. Tilsvarende vekting av pris ser vi også konturene av i Sysselmannen på Svalbard/Justisdepartementet sin anskaffelse av nytt tjenestefartøy til erstatning av eksisterende «Polarsyssel».

Skryt, med en bismak

Særlig forstemmende synes man det er å høre politikernes selvskryt når det gjelder det grønne skiftet innen fergesektoren. Et stort antall eksisterende ferger er bygget om til nullutslipp, samtidig som det er anskaffet en lang rekke med nye batteriferger her til lands.

– Et skudd for baugen, kommenterer man hos Norske Skipsverft. – En rask hoderegning avslører at utenom noen pilotprosjekter er samtlige nybygg kontrahert utenfor EØS-området. Det er mye tapt norsk næringspolitikk, verdiskaping og sysselsetting i akkurat dét, dessverre.