Norske Skipsverft spiller en viktig rolle i den grønne omstillingen av skipsfarten. Bildet viser Oma Baatbyggeri sitt bygg 543, M/S "Fjordjarl" ved kai, og bygg 546, M/S "Børtind", på slipp - begge klar til videre utrusting. Foto: Verftet

Verftene forventer markedsorienterte rammebetingelser

Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon (NSSM) arbeider målrettet for å bedre skipsverftenes markedssituasjon og rammebetingelser. En maksimering av det innenlandske finansieringstilbudet Skipsordningen er derfor prioritert.

Skipsordningen (en statlig finansieringsmulighet for rederi ved kontrahering innenlands) ble operativ i 2018 med en prøvetid på tre år. I disse dager er den til evaluering i Nærings- og fiskeridepartementet. NSSM har spilt inn at ordningen fungerer etter hensikten og at den derfor må gjøres permanent. Det er imidlertid nødvendig å optimalisere ordningen slik at den treffer mer i tråd med markedsbehovet.

Løpetiden må økes til 18 år

Som bransjeforening for skipsverftene er NSSM tydelig på at løpetiden på lån etter Skipsordningen må økes fra 12 til 18 år. – Dette er en helt nødvendig forutsetning, heter det i en uttalelse fra foreningen. – Økningen vil imøtekomme markedets forventninger til nedbetalingsprofil, og samtidig må kundene gis mulighet til avdragsfrihet første tolv måneder.

Andre momenter er at det nye virkemiddelapparatet kan finansiere/garantere inntil 100 prosent av byggelånet til verftet, at finansieringen utbetales løpende i byggeperioden og at «nye» GIEK etter markedsmessige betraktninger kan stille tilbakebetalingsgarantier (forskuddsgarantier) på vegne av verftene.

Det er også nødvendig å diskutere om finansieringsgraden kan økes utover dagens 80 prosent. Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon mener at den kommende sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt gir myndighetene en gyllen anledning til å optimalisere Skipsordningen.

En industri av stor nasjonal betydning

NSSM er jevnlig i kontakt med regjering, Storting og departementer for å informere om skipsverftenes markedssituasjon og rammevilkår. Hensikten er å øke forståelsen for den betydning denne del av industrien har for sysselsetting og verdiskaping, ikke bare i distriktene – men for hele landet.

– Derfor må myndighetene være seg bevisst den betydning skipsbyggingsindustrien har for norsk økonomi, og særlig som en aktiv del av det grønne skiftet innen havbruksnæringen, ferge-/hurtigbåtsektoren og nærskipsfarten, heter det videre i uttalelsen fra NSSM. – Det er viktig å ivareta interessene til den norske verftsindustrien nå når Skipsordningen evalueres og virkemiddelapparatet omdefineres. Norske Skipsverft poengterer at eksportfinansieringen slik den praktiseres etter Parts of Ship er til stor ugunst for verftene.

Eksportfinansieringen gir industrilekkasjer

Norske rederier står selvsagt fritt til å plassere sine nybyggingskontrakter der hvor man finner det mest naturlig. Regelmessig ser man at rederier dessverre gjør bestillinger i lavkostland hvor norsk verftsindustri ikke skal konkurrere på lav miljøbevissthet, lave lønninger, lave HMS-standarder og usikre kvalitetsnivåer. Ofte gjør rederiene dette med norsk finansiering etter Parts of Ship i bakhånd. Denne praksis og type industrilekkasjer er til stor ugunst for norsk verdiskaping og verftsindustri.

Det er derfor viktig at Nærings- og fiskeridepartementet, og norske politikere, demmer opp for konsekvensene av utenlandsfinansieringen etter Parts of Ship ved å maksimere Skipsordningen. Forhåpningen er da at flere rederier vil velge å bygge sine fartøy i Norge.

Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon (NSSM) er tydelig på at Skipsordningen reguleres etter EØS-avtalen og ikke etter OECD regelverket. Dermed tilligger det våre nasjonale myndigheter et stort handlingsrom i Skipsordningen. – Vi har en klar forventning om at Skipsordningen maksimeres i henhold til markedsbehovet, konkluderer Norske Skipverft i sin uttalelse.

Av Asle B. Strønen

Les mer om Skipsordningennorskeskipsverft.no