Nok en kabellegger til VARD

VARD har offentliggjort kontrakt med italiensk Prysmian Group om å designe og bygge et kabelleggingsfartøy. Kontraktsverdien er ca. 200 millioner euro.

Det nye fartøyet vil bli likt M/S «Leonardo da Vinci», som VARD levert til Prysmian i 2021. Prysmian forteller at dette fartøyet har overgått alle forventninger i sitt første driftsår og selskapet kommer tilbake til VARD for å få et lignende fartøy til flåten synd.

Prysmian mener at utvikling av smart og bærekraftig infrastruktur i kraftforsyningen er nøkkelen til å muliggjøre det grønne skiftet, og at sjøkabler er en viktig komponent. Som ledende globalt i dette markedet, kjenner selskapet seg forpliktet til å drive innovasjon innen teknologi og er glade for å samarbeide med et verdensomspennende konsern som VARD og Fincantieri. Det at selskapene er ledende innen bygging av fartøy, forbedrer også Prysmians installasjonsevner opplyser selskapet i forbindelse med kontraheringen.

Det nye er spesielt designet for avanserte undervannsoperasjoner. Som «Leonardo da Vinci», kan kabelleggingsfartøyet legge kabel på mer enn 3000 meters dybde og det har den største lastekapasiteten for kabel i markedet. Fartøyet er utviklet for å utføre komplekse installasjonsoperasjoner, støttet av en rekke systemer for tildekking av kabler på havbunnen, inkludert kraftige ploger og toppmoderne posisjoneringssystem. Fartøyet er designet med optimalt skrog for best mulige sjøegenskaper, kombinert med et redusert miljøavtrykk.

Kabelleggingsfartøyet er planlagt levert 1. kvartal 2025. Det er ikke fastsatt ved hvilket VARD-verft nybygget skal utrustes.

OECDs rådsarbeidsgruppe for skipsbygging

OECD er en viktig premissleverandør på regelverksiden. Er det noe å hente for norske skipsverft?

I et åpent og konstruktivt teams-møte i dag la en arbeidsgruppe i Nærings- og fiskeridepartementet og sekretariatet i Norske Skipsverft en ramme om fremtidig dialog når det gjelder nasjonale støtteordninger for skipsbygging internt i OECD. – Vi legger opp til en nær kontakt i tiden fremover og ser frem til både å gi og få informasjon om rådsarbeidsgruppens arbeid, sier Asle Strønen i Norske Skipsverft i en kommentar.

– Vi er selvsagt opptatt av om det blant OECD-medlemmene eksisterer en felles plattform mot de nasjonene som ikke ivaretar anstendige lønns- og arbeidsvilkår i sin skipsbygging, poengterer Asle Strønen. – Kanskje kan vi ha felles interesse på dette punktet med andre OECD-land?

OECDs rådsarbeidsgruppe for skipsbygging er en viktig resurs for vår nasjonale verftsindustri, og en god dialog mellom den og industrien er vel anvendt tidsbruk, mener man i bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft.

 

Godt møte i NFD

Norske Skipsverft i møte med næringsminister Vestre. Bransjen ber om aktiv verftspolitikk for økt sysselsetting.

Bransjeforeningen var i dag i nok et møte i løpet av kort tid med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Til stede var også statssekretær Vidar Ulriksen. Tema er skipsverftenes rammevilkår og hvordan virkemiddelapparatet kan brukes til å øke sysselsetting og verdiskapingen i kyst-Norge.

– Dialogen er positiv og konkret med et uttalt ønske om å fremme aktivitetsnivået i verftsnæringen, sier Asle Strønen i bransjeforeningen Norske Skipsverft.

Industrien var representert med Lars Conradi Andersen, direktør Myklebust Verft, og Hans Jørgen Fedog, direktør Green Yard Kleven. – Også vi opplever samtalene som konstruktive, men er nok hakket mer utålmodige med at nå må man levere politisk på næringens behov, poengterer de to verftslederne.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen Støre fast at en aktiv næringspolitikk bygger landet. Å gjøre skipsverftene sterke nasjonalt vil øke takten i det grønne skiftet og også bidra til eksportfremme.

– Industrien og regjeringen har samme mål, men vi diskuterer hvordan vi best kommer dit, sier Asle Strønen etter dagens møte med politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet.

Er det plass til verftene i regjeringens Eksportsatsing?

Verftskonferansen 2022 var konkret på distriktspolitikk, næringspolitikk, skattepolitikk – og den manglende politikken for verftsindustrien. Norske Skipsverft tar opp temaet i nok et møte med næringsministeren.

– Møter er det nok av, sa Lars Conradi Andersen fra talerstolen. – Nå er det tid for politisk handling! Han er sjef på Myklebust Verft i Gursken og skal sammen med Norsk Industri og Norske Skipsverft i enda et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Tema er behovet for en «Forskuddsgarantiordning for skipsverftene». Verftene har spilt saken høyt opp på den politiske banehalvdelen og mener at ekstraomganger om ordningen er bortkastet energi.

Ordningen vil bedre verftenes likviditet og sette de i stand til å ta på seg innovative og grønne skipsprosjekter. – Med denne i bunn vil det være langt enklere å konkurrere internasjonalt, påpeker Norske Skipsverft i en uttalelse.

– Eksportmarkedet har stor betydning for skipsverftene og da kan ikke regjeringen avgrense virkemiddelapparatet til rederi- og leverandørsektoren. Alle må med, om intensjonen med Eksportreformen Hele Norge eksporterer skal oppnås.

– Departementet har all nødvendig informasjon om ordningen og vi venter bare på at statsråden skal trykke på Den store knappen og sende oppdraget med å utarbeide detaljene nedover i departement-systemet, sier Asle Strønen i Norske Skipsverft.

God Verftskonferanse

Den gjengse oppfatning av årets Verftskonferanse er at den var godt gjennomført. Jevnt over gode foredragsholdere og godt oppmøte.

– Fin vinkling at en setter fokus på samspillet Maritim Næring, Offshore og Aquakultur/Havbruk i sum det som kalles Havrommet, samt rekrutteringsproblematikk, er innspill Norske Skipsverft har fått fra medlemsverft. Interessant også å høre mer om næringene nordpå.

– Det jeg kanskje savnet var noe mer om hvordan en også skal få til mer eksport for verftene, ikke bare leverandørene, sa en vi snakket med etter konferansen. – Det er fortsatt litt mye leverandør fokus når en snakker om eksport, og en kan vel noen ganger lure på om navnet «Verftskonferanse» fortsatt er berettiget. Men i sum likevel bra gjennomført av Norsk Industri, med Stål Heggelund og Geir Bjørkeli i spissen.

Havyard Leirvik lander kontrakt med Fjord 1

Havyard Leirvik har signert kontrakt for motorbytte på ferga M/F «Veøy» for fergerederiet Fjord1. Ferga må gjennom ei ombygging for å innfri krava på sambandet Hellesylt- Geiranger, i verdsarvfjorden.

Kontrakten og val av teknisk løysing er eit resultat av eit lengre og godt samarbeid imellom verft, designer og rederi. Fartøyet vil vere ferdig ombygd til neste turistsesong i Geiranger.- Vegen hit har vore ein interessant prosess for oss, og vi set stor pris på å bli involvert av redar så pass tidleg. Ved tidleg involvering har vi kunna delt både erfaring og kompetanse som sikrar ei god gjennomføring for alle partar, seier salssjef for Havyard Leirvik, Silje Smådal.

Salsjef Silje Smådal. Foto: Siv-Elin Nærø

– Det er veldig gledeleg at Fjord1 vel Havyard Leirvik som verft for ombygging av M/F «Veøy», kommenterer adm.dir. Tor Leif Mongstad. – Me er avhengig av gode og krevjande kundar for å utvikle oss. Fjord1 har vore kunde hos oss på nybygging, hybridisering, service og vedlikehald. Dei har gitt oss impulsar som har vore med på å utvikle verftet til det verftet vi liker å presentere i dag.

Adm.dir. Tor Leif Mongstad, Havyard Leirvik. Foto: Siv-Elin Nærø

– Me ser derfor fram til å ha eit nytt større prosjekt i lag med dei, seierTor Leif Mongstad.

Vidare seier Mongstad, at vi er umåteleg glad for å kunne melde til våre dyktige medarbeidarar at vi har inngått ein kontrakt som bidreg til å auke ordrereserven inn i 2023. Verftet er inne i ein god trend med aukande ordrevolum på service og vedlikehald, og med to større prosjekt i ordreboka gjev dette ein god basisaktivitet for verftet dei komande månadane.

Havyard Leirvik er ei hjørnesteinsbedrift i området og mange har nære tilknytingar til verftet enten ved å vere direkte tilsett eller gjennom andre familiære eller profesjonelle relasjonar. Det er derfor viktig å skape ei tryggheit for aktiviteten og vise at vi er konkurransedyktige i ein krevjande marknad.

«Fosnafjord» – levert fra Salthammer

Salthammer Båtbyggeri AS overleverte mandag 17. oktober 2022 arbeidsbåten ‘‘Fosnafjord’’ til Abyss Midt AS. ‘’Fosnafjord’’ er det 3. nybygget verftet på Vestnes leverer til Abyss som har ytterligere en båt under bygging på Salthammer.

Kontrakten på byggenr. 149 ble signert i desember 2020 og fartøyet, som er bygget i sin helhet på verftet på Vestnes, er en CoastCat25EH, designet av Tomra Engineering AS. Største lengde er 24,80 meter med en bredde på 13,00 meter. Fartøyet er utrustet med innredning for syv personer, 60t dekksvinsj, 5 tonns capstan, tauepinner, store kraner og et arbeidsdekk på 170 m2.

Fartøyet er Salthammer sin første hybride leveranse, og har en stor batteripakke fra ABB. Daglig leder ved verftet, Lasse Stokkeland, forteller at det har vært et tett samarbeid mellom ABB som leverandør av batterisystemet og verft og rederi. – Vi har arbeidet intenst for å levere den beste løsningen i møte med nye krav og forventninger til den grønne omstillingen i oppdrettsnæringen, sier Stokkeland. – Det har vært en glede å bygge og nå levere denne kraftpakken av en arbeidsbåt til Abyss, fortsetter Lasse Stokkeland. – Dette er et verktøy rederiet og mannskapet skal leve og arbeide med i mange år framover og vi forstår hvor viktig det er at båten er komfortabel, praktisk og driftssikker. Vi håper vi har levd opp til forventningene og ønsker båt og mannskap lykke!

Victor Jensen, adm.dir. i Abyss Group, er meget fornøyd med båten. Han opplyser at Abyss i 2022 har anskaffet ni nye båter, deriblant fire nybygg. – Dette er nok den flotteste, sier han. – Fosnafjord er en spesielt kraftig og robust båt, og jeg kjenner ikke til fartøy på denne størrelsen med tilsvarende stabilitet og krankapasitet. Båten er i tillegg fullspekket med utstyr og oppdatert teknologi for å gjøre servicearbeid trygt for mannskapet, effektivt for kunden og bærekraftig for miljøet.

M/S «Fosnafjord» skal rett til Island for å utføre servicearbeid for oppdrettsnæringen der, og skipet døpes ved ankomst der. I mars 2023 får Abyss Group levert ytterligere ett identisk fartøy, som fortrinnsvis skal operere i Norge.

Foto: Salthammer Båtbyggeri AS

M/S ‘’Fosnafjord’’ levert fra Salthammer

Salthammer Båtbyggeri AS overleverte mandag 17. oktober 2022 arbeidsbåten ‘‘Fosnafjord’’ til Abyss Midt AS. ‘’Fosnafjord’’ er det 3. nybygget verftet på Vestnes leverer til Abyss som har ytterligere en båt under bygging på Salthammer.

 Kontrakten på byggenr. 149 ble signert i desember 2020 og fartøyet, som er bygget i sin helhet på verftet på Vestnes, er en CoastCat25EH, designet av Tomra Engineering AS. Største lengde er 24,80 meter med en bredde på 13,00 meter. Fartøyet er utrustet med innredning for syv personer, 60t dekksvinsj, 5 tonns capstan, tauepinner, store kraner og et arbeidsdekk på 170 m2.

Fartøyet er Salthammer sin første hybride leveranse, og har en stor batteripakke fra ABB. Daglig leder ved verftet, Lasse Stokkeland, forteller at det har vært et tett samarbeid mellom ABB som leverandør av batterisystemet og verft og rederi. – Vi har arbeidet intenst for å levere den beste løsningen i møte med nye krav og forventninger til den grønne omstillingen i oppdrettsnæringen, sier Stokkeland. – Det har vært en glede å bygge og nå levere denne kraftpakken av en arbeidsbåt til Abyss, fortsetter Lasse Stokkeland. – Dette er et verktøy rederiet og mannskapet skal leve og arbeide med i mange år framover og vi forstår hvor viktig det er at båten er komfortabel, praktisk og driftssikker. Vi håper vi har levd opp til forventningene og ønsker båt og mannskap lykke!

Victor Jensen, adm.dir. i Abyss Group, er meget fornøyd med båten. Han opplyser at Abyss i 2022 har anskaffet ni nye båter, deriblant fire nybygg. – Dette er nok den flotteste, sier han. – Fosnafjord er en spesielt kraftig og robust båt, og jeg kjenner ikke til fartøy på denne størrelsen med tilsvarende stabilitet og krankapasitet. Båten er i tillegg fullspekket med utstyr og oppdatert teknologi for å gjøre servicearbeid trygt for mannskapet, effektivt for kunden og bærekraftig for miljøet.

M/S «Fosnafjord» skal rett til Island for å utføre servicearbeid for oppdrettsnæringen der, og skipet døpes ved ankomst der. I mars 2023 får Abyss Group levert ytterligere ett identisk fartøy, som fortrinnsvis skal operere i Norge.

Lakseskatt = industridød i skipsbyggingsindustrien

Konsekvensene av den foreslåtte, dramatiske økningen i skattetrykket for oppdrettsnæringen vil være en alvorlig trussel mot leverandørindustrien. Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har foretatt en konsekvensanalyse og i stedet serverer lettvinte utsagn a la «Vi tror det går bra for oppdretterne». Hva er dette for næringspolitikk?

Den foreslåtte lakseskatten, i kombinasjon med et statlig virkemiddelapparat som i stor stil eksporterer verftsarbeidsplasser i stedet for å fremme dem, vil være en alvorlig trussel mot leverandørindustrien og i særdeleshet skipsverft og utstyrsleverandører. Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft advarer på det sterkeste mot regjeringens manglende forståelse for bransjens rammebetingelser.

– Innretningen på den foreslåtte grunnrentebeskatning for laksenæringen er elendig politisk håndverk. Vi forlanger at det lages en objektiv konsekvensutredning for skipsbyggingsindustrien, fastslår styret i Norske Skipsverft.

Det var på foreningens styremøte i Molde nylig, at styret i Norske Skipsverft kommenterte den foreslåtte grunnrentebeskatningen. – Regjeringen er her helt i utakt med kyst-Norge og gir rett og slett blaffen i de negative konsekvensene forslaget vil medføre. Det hjelper da ikke å gi industriarbeidere 500 kr i skattelette om man samtidig tar fra dem levebrødet! sier styreleder Hugo Strand.

Det er foreningens klare oppfatning at innretningen på den foreslåtte grunnrentebeskatning vil redusere aktivitetsnivået betydelig, hindre utvikling og innovasjon i havnæringene, og gjøre lønnsomme hjørnesteinsbedrifter med sysselsetting og verdiskaping i Norge, samt eksport som følge av høy innovasjonstakt, til tapere. – Vi har fått en hel haug av bekymringsmeldinger fra medlemsverft, leverandører og rederi-kunder, forteller Strand.

Forslaget er ikke gjennomtenkt og utfordrer hele næringen

Oppdrettsbransjen er i dag den viktigste «driveren» og verdiskaperen for skipsbyggingsindustrien, som har utviklet og bygd en rekke innovative fartøy for bransjen, slik man for en del år siden gjorde det også for offshore-bransjen. – Konsekvensene av «olje-krisa» for vår industri er velkjente, og vi bygger ikke offshore-fartøy lengre. Ferger bygger vi heller ikke, i hovedsak pga. Statens anbudsregimer innen offentlige fartøyanskaffelser og statlige virkemidler. Vi kan ikke tillate oss at bygging av brønnbåter, bløggebåter, arbeidsbåter og kanskje også fiskebåter stopper pga. Regjeringa Støre. Da er det kroken på døra og «Kor e hammaren Edvard», advarer Hugo Strand. – Oljeselskapene har beviselig klart seg bra, og det vil trolig oppdretterne også. Det er leverandørindustrien med sine mange distrikts-arbeidsplasser og betydelige verdiskapning som rammes av Regjeringa Støres hodeløse politikk.

– Dette dramatiske panikk-forslaget gjør Kyst-Norge fattigere, på kapital, arbeidsplasser og framtidstro. Det er totalt uakseptabelt og svært tankevekkende at en norsk regjering bestående av to politiske partier som påstås å være forkjempere for industri-arbeidsfolk og distriktene foreslår en slik enorm skatteskjerpelse uten engang å tenke på konsekvensene. AP og SP har beviselig stor omtanke for Oslo-folk og bønder, men ikke alle kan jobbe i det offentlige i byer og med poteter, sauer og kyr. Noen må skape mange og lønnsomme arbeidsplasser langs kysten, sier Strand.

– Lakseskatten slik forslaget nå står, vil få dramatiske konsekvenser for mange virksomheter, heter det i uttalelsen fra Norske Skipsverft. – Næringen forlanger at Regjeringen Støre tar til vett og foretar en objektiv konsekvensanalyse for leverandørindustrien med det første, og før en evt. skatteskjerpelse innføres.

 

 

 

Det internasjonale arbeidet om eksportfinansiering

Norske Skipsverft deltok i dag på et dialogmøte i Næringsdepartementet om det internasjonale arbeidet innenfor eksportfinansiering.

Det er flere regelverk som regulerer dette arbeidet.

  • WTOs subsidieavtale Agreement on Subsidies and Countervailing Measures
  • OECD-tilknyttede Arrangement on Officially Supported Export Credits
  • EØS-avtalens regler om offentlig støtte

Målet med det internasjonale arbeidet om eksportfinansiering er at konkurransen mellom landene skal skje på like vilkår. Det er Norske Skipsverft Salg og Markedsorganisasjon (NSSM) sin holdning at dette ikke alltid er tilfellet. I møtet poengterte vi at få, om noen, land bruker nasjonale ressurser til beste for andre lands industri og konkurransekraft. Som illustrasjon på dette viste vi til virkemiddelapparatets støtte til el-ferger bygget i Tyrkia for norsk regning.

Likevel mener vi at det internasjonale arbeidet innenfor eksportfinansiering må intensiveres. Konkurransedyktig eksportfinansiering er viktig for at norsk verftsindustri skal lykkes internasjonalt. Men ulempene med eksisterende strategier må veies opp mot tapte norske muligheter. Det er ingen god politikk å skylle barnet ut med badevannet, for å si det slik, – tvert imot.

Fra skipsverftenes side synes det som om virkemiddelapparatet i for stor grad styrer eget mandat, at man ikke er tilstrekkelig følsom for effekten av «å skylle barnet ut med badevannet». Vi tenker på Eksfin og Enova sine engasjementer utenfor EU/EØS.

I forhold til det internasjonale arbeidet innenfor eksportfinansiering ber NSSM departementet gjøre en vurdering av hvilket mulighetsrom man har til å avgrense Eksfin innenfor EU/EØS, og at NFD oppfordrer KLD til å gjøre det samme i forhold til Enova.

Vi påpekte også NFD’s egne hemninger i forhold til å utfordre de internasjonale rammene. Vår etterspurte Forskuddsgarantiordning for skipsverft er, etter finanskrise, offshore-krise og pandemi nødvendig for å øke konkurransekraften i norsk verftsindustri. Realiseringen av dette produktet kan ikke hindres av internasjonale begrensninger. Vi presiserte at produktet må etableres uten deltakelse fra privat bank.

Om kommersiell og politisk risiko

Kommersiell og politisk risiko som norske rederier aksepterer for å oppnå en lavere byggepris i utlandet, skal ikke utlignes av den norske stat når den kalkulerte risikoen må innfris. Det er grunnleggende feil. Ved slik avlastning forrykker Staten markedskreftene og opptrer konkurransevridende i norsk verftsindustris disfavør.

NSSM oppfatter at det er nettopp dette Staten nå gjør via Eksfin. Den norske etatens risikoavlastning som følger av den lave kredittratingen de tyrkiske bankene har, er ikke grei. Garantiordningen vil styrke tyrkiske banker og dermed stimulere til økt bygging i Tyrkia.

Nok et spørsmål er hvor grundig virkemiddelapparatet vil overføre prinsippene etter Åpenhetsloven til private og offentlige fartøyanskaffelser i utlandet?

Enova

Enova har i en årrekke ytt tilskudd til skip bygget i utlandet. Etter NSSMs mening er kravet om Home Built Requirements utelatt i Enova’s mandat, noe de fleste land ville krevet. Vi erfarer at rederier står fritt til å ta bevilgninger fra Enova med seg til utenlandske skipsverft over hele kloden, inkl. de tilfeller hvor rederiene velger byggeland med uakseptable, lave standarder for miljø, arbeids- og lønnsforhold. Slik demonstrerer Staten at man har ett sett regler for skip bygget i Norge og et annet sett regler for skip bygget i lavkostland.

Alt realisert med bevilgninger fra Enova.

 

 

Når Staten kontraherer skip

Staten er en betydelig aktør i forhold til offentlige fartøyanskaffelser. Kanskje ikke i antall, men som pådriver for Det grønne skiftet.

Offentlige fartøyanskaffelser har i mange sammenhenger stor betydning, særlig som pådriver for innovative og grønne systemløsninger. Staten kontraherer ved direkte anskaffelser eller gjennom konsesjoner.

Norges første hydrogenferger i storskala skal trafikkere den værharde Vestfjorden. Bodø – Lofoten er en av Norges lengste og mest værutsatte fergestrekninger. Staten, gjennom sin anbudspolitikk, setter rammene for kostnadene i dette teknologisk herlige prosjektet. Torghatten Nord har signert kontrakt med Statens vegvesen på 5 milliarder kroner. To ferger skal være sjøsatt og i operasjon høsten 2025.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) uttalte tidligere i år til NRK at dette er en satsing på hydrogen som både kan bidra til at vi får redusert utslippene, men som også kan bidra til industriell utvikling.

Vel, statsråden er nok ikke helt oppdatert mht. dette med industriell utvikling.

Vektleggingen av kun pris i utlysingen av byggekontraktene er en reinspikka eksportordre, disse fantastiske ferge skal bygges utenfor Norge/EU. Dette legger Staten bevisst opp til. Den norske industrielle utviklingen blir svært begrenset.

Som bransjeorganisasjon har Norske Skipsverft deltatt i flere møter med myndighetene hvor vi har vektlagt betydningen av at vår nasjonale verftsindustri får bygget verdifull kompetanse gjennom state-of-the-art prosjekter. Myndighetene må rett og slett invitere industrien inn i disse prosjektene ved at ikke bare byggepris vektlegges i anbudene. Vi har levert konkrete innspill som vi håper vil bli lyttet til.

Det er derfor interessant at arbeidsvilkår og klima nå for første gang er vektet tyngre enn pris i en konkurranse om en veikontrakt med Statens Vegvesen. En konsistent holdning fra SVV sin side innebærer at vi kan forvente samme vektlegging av arbeidsvilkår også når det gjelder fergebygging. Vi gleder oss til fortsettelsen, heia SVV!