Kontrakten og val av teknisk løysing er eit resultat av eit lengre og godt samarbeid imellom verft, designer og rederi. Fartøyet vil vere ferdig ombygd til neste turistsesong i Geiranger.- Vegen hit har vore ein interessant prosess for oss, og vi set stor pris på å bli involvert av redar så pass tidleg. Ved tidleg involvering har vi kunna delt både erfaring og kompetanse som sikrar ei god gjennomføring for alle partar, seier salssjef for Havyard Leirvik, Silje Smådal.

– Det er veldig gledeleg at Fjord1 vel Havyard Leirvik som verft for ombygging av M/F «Veøy», kommenterer adm.dir. Tor Leif Mongstad. – Me er avhengig av gode og krevjande kundar for å utvikle oss. Fjord1 har vore kunde hos oss på nybygging, hybridisering, service og vedlikehald. Dei har gitt oss impulsar som har vore med på å utvikle verftet til det verftet vi liker å presentere i dag.

– Me ser derfor fram til å ha eit nytt større prosjekt i lag med dei, seierTor Leif Mongstad.

Vidare seier Mongstad, at vi er umåteleg glad for å kunne melde til våre dyktige medarbeidarar at vi har inngått ein kontrakt som bidreg til å auke ordrereserven inn i 2023. Verftet er inne i ein god trend med aukande ordrevolum på service og vedlikehald, og med to større prosjekt i ordreboka gjev dette ein god basisaktivitet for verftet dei komande månadane.

Havyard Leirvik er ei hjørnesteinsbedrift i området og mange har nære tilknytingar til verftet enten ved å vere direkte tilsett eller gjennom andre familiære eller profesjonelle relasjonar. Det er derfor viktig å skape ei tryggheit for aktiviteten og vise at vi er konkurransedyktige i ein krevjande marknad.

Kontrakten på byggenr. 149 ble signert i desember 2020 og fartøyet, som er bygget i sin helhet på verftet på Vestnes, er en CoastCat25EH, designet av Tomra Engineering AS. Største lengde er 24,80 meter med en bredde på 13,00 meter. Fartøyet er utrustet med innredning for syv personer, 60t dekksvinsj, 5 tonns capstan, tauepinner, store kraner og et arbeidsdekk på 170 m2.

Fartøyet er Salthammer sin første hybride leveranse, og har en stor batteripakke fra ABB. Daglig leder ved verftet, Lasse Stokkeland, forteller at det har vært et tett samarbeid mellom ABB som leverandør av batterisystemet og verft og rederi. – Vi har arbeidet intenst for å levere den beste løsningen i møte med nye krav og forventninger til den grønne omstillingen i oppdrettsnæringen, sier Stokkeland. – Det har vært en glede å bygge og nå levere denne kraftpakken av en arbeidsbåt til Abyss, fortsetter Lasse Stokkeland. – Dette er et verktøy rederiet og mannskapet skal leve og arbeide med i mange år framover og vi forstår hvor viktig det er at båten er komfortabel, praktisk og driftssikker. Vi håper vi har levd opp til forventningene og ønsker båt og mannskap lykke!

Victor Jensen, adm.dir. i Abyss Group, er meget fornøyd med båten. Han opplyser at Abyss i 2022 har anskaffet ni nye båter, deriblant fire nybygg. – Dette er nok den flotteste, sier han. – Fosnafjord er en spesielt kraftig og robust båt, og jeg kjenner ikke til fartøy på denne størrelsen med tilsvarende stabilitet og krankapasitet. Båten er i tillegg fullspekket med utstyr og oppdatert teknologi for å gjøre servicearbeid trygt for mannskapet, effektivt for kunden og bærekraftig for miljøet.

M/S «Fosnafjord» skal rett til Island for å utføre servicearbeid for oppdrettsnæringen der, og skipet døpes ved ankomst der. I mars 2023 får Abyss Group levert ytterligere ett identisk fartøy, som fortrinnsvis skal operere i Norge.

 Kontrakten på byggenr. 149 ble signert i desember 2020 og fartøyet, som er bygget i sin helhet på verftet på Vestnes, er en CoastCat25EH, designet av Tomra Engineering AS. Største lengde er 24,80 meter med en bredde på 13,00 meter. Fartøyet er utrustet med innredning for syv personer, 60t dekksvinsj, 5 tonns capstan, tauepinner, store kraner og et arbeidsdekk på 170 m2.

Fartøyet er Salthammer sin første hybride leveranse, og har en stor batteripakke fra ABB. Daglig leder ved verftet, Lasse Stokkeland, forteller at det har vært et tett samarbeid mellom ABB som leverandør av batterisystemet og verft og rederi. – Vi har arbeidet intenst for å levere den beste løsningen i møte med nye krav og forventninger til den grønne omstillingen i oppdrettsnæringen, sier Stokkeland. – Det har vært en glede å bygge og nå levere denne kraftpakken av en arbeidsbåt til Abyss, fortsetter Lasse Stokkeland. – Dette er et verktøy rederiet og mannskapet skal leve og arbeide med i mange år framover og vi forstår hvor viktig det er at båten er komfortabel, praktisk og driftssikker. Vi håper vi har levd opp til forventningene og ønsker båt og mannskap lykke!

Victor Jensen, adm.dir. i Abyss Group, er meget fornøyd med båten. Han opplyser at Abyss i 2022 har anskaffet ni nye båter, deriblant fire nybygg. – Dette er nok den flotteste, sier han. – Fosnafjord er en spesielt kraftig og robust båt, og jeg kjenner ikke til fartøy på denne størrelsen med tilsvarende stabilitet og krankapasitet. Båten er i tillegg fullspekket med utstyr og oppdatert teknologi for å gjøre servicearbeid trygt for mannskapet, effektivt for kunden og bærekraftig for miljøet.

M/S «Fosnafjord» skal rett til Island for å utføre servicearbeid for oppdrettsnæringen der, og skipet døpes ved ankomst der. I mars 2023 får Abyss Group levert ytterligere ett identisk fartøy, som fortrinnsvis skal operere i Norge.

Den foreslåtte lakseskatten, i kombinasjon med et statlig virkemiddelapparat som i stor stil eksporterer verftsarbeidsplasser i stedet for å fremme dem, vil være en alvorlig trussel mot leverandørindustrien og i særdeleshet skipsverft og utstyrsleverandører. Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft advarer på det sterkeste mot regjeringens manglende forståelse for bransjens rammebetingelser.

– Innretningen på den foreslåtte grunnrentebeskatning for laksenæringen er elendig politisk håndverk. Vi forlanger at det lages en objektiv konsekvensutredning for skipsbyggingsindustrien, fastslår styret i Norske Skipsverft.

Det var på foreningens styremøte i Molde nylig, at styret i Norske Skipsverft kommenterte den foreslåtte grunnrentebeskatningen. – Regjeringen er her helt i utakt med kyst-Norge og gir rett og slett blaffen i de negative konsekvensene forslaget vil medføre. Det hjelper da ikke å gi industriarbeidere 500 kr i skattelette om man samtidig tar fra dem levebrødet! sier styreleder Hugo Strand.

Det er foreningens klare oppfatning at innretningen på den foreslåtte grunnrentebeskatning vil redusere aktivitetsnivået betydelig, hindre utvikling og innovasjon i havnæringene, og gjøre lønnsomme hjørnesteinsbedrifter med sysselsetting og verdiskaping i Norge, samt eksport som følge av høy innovasjonstakt, til tapere. – Vi har fått en hel haug av bekymringsmeldinger fra medlemsverft, leverandører og rederi-kunder, forteller Strand.

Forslaget er ikke gjennomtenkt og utfordrer hele næringen

Oppdrettsbransjen er i dag den viktigste «driveren» og verdiskaperen for skipsbyggingsindustrien, som har utviklet og bygd en rekke innovative fartøy for bransjen, slik man for en del år siden gjorde det også for offshore-bransjen. – Konsekvensene av «olje-krisa» for vår industri er velkjente, og vi bygger ikke offshore-fartøy lengre. Ferger bygger vi heller ikke, i hovedsak pga. Statens anbudsregimer innen offentlige fartøyanskaffelser og statlige virkemidler. Vi kan ikke tillate oss at bygging av brønnbåter, bløggebåter, arbeidsbåter og kanskje også fiskebåter stopper pga. Regjeringa Støre. Da er det kroken på døra og «Kor e hammaren Edvard», advarer Hugo Strand. – Oljeselskapene har beviselig klart seg bra, og det vil trolig oppdretterne også. Det er leverandørindustrien med sine mange distrikts-arbeidsplasser og betydelige verdiskapning som rammes av Regjeringa Støres hodeløse politikk.

– Dette dramatiske panikk-forslaget gjør Kyst-Norge fattigere, på kapital, arbeidsplasser og framtidstro. Det er totalt uakseptabelt og svært tankevekkende at en norsk regjering bestående av to politiske partier som påstås å være forkjempere for industri-arbeidsfolk og distriktene foreslår en slik enorm skatteskjerpelse uten engang å tenke på konsekvensene. AP og SP har beviselig stor omtanke for Oslo-folk og bønder, men ikke alle kan jobbe i det offentlige i byer og med poteter, sauer og kyr. Noen må skape mange og lønnsomme arbeidsplasser langs kysten, sier Strand.

– Lakseskatten slik forslaget nå står, vil få dramatiske konsekvenser for mange virksomheter, heter det i uttalelsen fra Norske Skipsverft. – Næringen forlanger at Regjeringen Støre tar til vett og foretar en objektiv konsekvensanalyse for leverandørindustrien med det første, og før en evt. skatteskjerpelse innføres.

 

 

 

Det er flere regelverk som regulerer dette arbeidet.

• WTOs subsidieavtale Agreement on Subsidies and Countervailing Measures
• OECD-tilknyttede Arrangement on Officially Supported Export Credits
• EØS-avtalens regler om offentlig støtte

Målet med det internasjonale arbeidet om eksportfinansiering er at konkurransen mellom landene skal skje på like vilkår. Det er Norske Skipsverft Salg og Markedsorganisasjon (NSSM) sin holdning at dette ikke alltid er tilfellet. I møtet poengterte vi at få, om noen, land bruker nasjonale ressurser til beste for andre lands industri og konkurransekraft. Som illustrasjon på dette viste vi til virkemiddelapparatets støtte til el-ferger bygget i Tyrkia for norsk regning.

Likevel mener vi at det internasjonale arbeidet innenfor eksportfinansiering må intensiveres. Konkurransedyktig eksportfinansiering er viktig for at norsk verftsindustri skal lykkes internasjonalt. Men ulempene med eksisterende strategier må veies opp mot tapte norske muligheter. Det er ingen god politikk å skylle barnet ut med badevannet, for å si det slik, – tvert imot.

Fra skipsverftenes side synes det som om virkemiddelapparatet i for stor grad styrer eget mandat, at man ikke er tilstrekkelig følsom for effekten av «å skylle barnet ut med badevannet». Vi tenker på Eksfin og Enova sine engasjementer utenfor EU/EØS.

I forhold til det internasjonale arbeidet innenfor eksportfinansiering ber NSSM departementet gjøre en vurdering av hvilket mulighetsrom man har til å avgrense Eksfin innenfor EU/EØS, og at NFD oppfordrer KLD til å gjøre det samme i forhold til Enova.

Vi påpekte også NFD’s egne hemninger i forhold til å utfordre de internasjonale rammene. Vår etterspurte Forskuddsgarantiordning for skipsverft er, etter finanskrise, offshore-krise og pandemi nødvendig for å øke konkurransekraften i norsk verftsindustri. Realiseringen av dette produktet kan ikke hindres av internasjonale begrensninger. Vi presiserte at produktet må etableres uten deltakelse fra privat bank.

Om kommersiell og politisk risiko

Kommersiell og politisk risiko som norske rederier aksepterer for å oppnå en lavere byggepris i utlandet, skal ikke utlignes av den norske stat når den kalkulerte risikoen må innfris. Det er grunnleggende feil. Ved slik avlastning forrykker Staten markedskreftene og opptrer konkurransevridende i norsk verftsindustris disfavør.

NSSM oppfatter at det er nettopp dette Staten nå gjør via Eksfin. Den norske etatens risikoavlastning som følger av den lave kredittratingen de tyrkiske bankene har, er ikke grei. Garantiordningen vil styrke tyrkiske banker og dermed stimulere til økt bygging i Tyrkia.

Nok et spørsmål er hvor grundig virkemiddelapparatet vil overføre prinsippene etter Åpenhetsloven til private og offentlige fartøyanskaffelser i utlandet?

Enova

Enova har i en årrekke ytt tilskudd til skip bygget i utlandet. Etter NSSMs mening er kravet om Home Built Requirements utelatt i Enova’s mandat, noe de fleste land ville krevet. Vi erfarer at rederier står fritt til å ta bevilgninger fra Enova med seg til utenlandske skipsverft over hele kloden, inkl. de tilfeller hvor rederiene velger byggeland med uakseptable, lave standarder for miljø, arbeids- og lønnsforhold. Slik demonstrerer Staten at man har ett sett regler for skip bygget i Norge og et annet sett regler for skip bygget i lavkostland.

Alt realisert med bevilgninger fra Enova.

 

 

Offentlige fartøyanskaffelser har i mange sammenhenger stor betydning, særlig som pådriver for innovative og grønne systemløsninger. Staten kontraherer ved direkte anskaffelser eller gjennom konsesjoner.

Norges første hydrogenferger i storskala skal trafikkere den værharde Vestfjorden. Bodø – Lofoten er en av Norges lengste og mest værutsatte fergestrekninger. Staten, gjennom sin anbudspolitikk, setter rammene for kostnadene i dette teknologisk herlige prosjektet. Torghatten Nord har signert kontrakt med Statens vegvesen på 5 milliarder kroner. To ferger skal være sjøsatt og i operasjon høsten 2025.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) uttalte tidligere i år til NRK at dette er en satsing på hydrogen som både kan bidra til at vi får redusert utslippene, men som også kan bidra til industriell utvikling.

Vel, statsråden er nok ikke helt oppdatert mht. dette med industriell utvikling.

Vektleggingen av kun pris i utlysingen av byggekontraktene er en reinspikka eksportordre, disse fantastiske ferge skal bygges utenfor Norge/EU. Dette legger Staten bevisst opp til. Den norske industrielle utviklingen blir svært begrenset.

Som bransjeorganisasjon har Norske Skipsverft deltatt i flere møter med myndighetene hvor vi har vektlagt betydningen av at vår nasjonale verftsindustri får bygget verdifull kompetanse gjennom state-of-the-art prosjekter. Myndighetene må rett og slett invitere industrien inn i disse prosjektene ved at ikke bare byggepris vektlegges i anbudene. Vi har levert konkrete innspill som vi håper vil bli lyttet til.

Det er derfor interessant at arbeidsvilkår og klima nå for første gang er vektet tyngre enn pris i en konkurranse om en veikontrakt med Statens Vegvesen. En konsistent holdning fra SVV sin side innebærer at vi kan forvente samme vektlegging av arbeidsvilkår også når det gjelder fergebygging. Vi gleder oss til fortsettelsen, heia SVV!

I kjølvannet av messen var det i Sunnmørsposten oppslag om at et fiskebåtrederi som kontraherer billigere utenfor Norge og EU. Og som en representant formulerte seg; «… (her) er lett å hyre inn folk og arbeidskrafta er rett og slett rimelegare».

Dette har Norske Skipsverft som bransjeforening selvsagt et ønske om å kommentere. Men først, en kommentar til definisjonen av skipsbygging. Skrog er en komponent på lik linje med fremdriftsmaskineri, elektronikkpakker m.m. som norske verft kjøper inn for å sammenstille et ferdig fartøy. Vår oppfatning er at det bygges gode båter i Norge. Vi leverer på kvalitet, innovasjon og leveringspresisjon. Det er rett og slett ganske så forutsigbart å bygge i Norge.

Om vi i denne omgang lar debatten om lønns- og arbeidsvilkår utenfor EU ligge, og heller konsentrerer oss om det positive ved skipsbygging i Norge – også sett i lys av bruk av innleid arbeidskraft – ja, så har vi gode meldinger å komme med:

Uavhengig av forholdet mellom fast ansatte og innleie, er verdiskapingen i Norge ved bygging i Norge svært stor. I et norsk perspektiv spiller det stor rolle hvor fiskebåtrederi velger å realisere sine flotte fiskebåt-prosjekter.

Vi har hentet inn tall fra én leverandør av innleid utenlandsk arbeidskraft som benyttes av flere skipsverft i SMPs nedslagsfelt. Tallene for innbetalt skatt til Norge fra dette selskapet for de utenlandske arbeiderne som jobber i Norge, er slik:

2020: kr 24.551.110,00

2021: kr 26.640.270,00

2022: kr 39.400.000,00

Som sagt, dette er bare én av leverandørene som norske skipsverft benytter seg av.

All denne direkte og indirekte verdiskaping som kommer nasjonen Norge til gode ved norsk skipsbygging har altså betydning. Den er med og bygger vårt velferdssamfunn. Vår gode, innleide utenlandske arbeidskraft tar sin del av samfunnsbyggingen.

Klima- og miljødepartementet setter viktige rammer for norske skipsverft sin internasjonale konkurransekraft. – Noe er bra og noe kunne vært bedre, medgir Asle Strønen på vegne av Norske Skipsverft sine 22 medlemsverft.

Styreleder Hugo Strand i Norske Skipsverft og foreningens daglige leder Asle Strønen hadde i går et nyttig møte med fagdirektør Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet. – Det var et konstruktivt og godt møte, forteller Strand. – Vi fikk gitt uttrykk for næringens fokus på bærekraftig drift og vårt ledende nivå på klima- og miljøstandarder.

– Fra Norske Skipsverft sin side ønsket vi blant annet oppmerksomhet på en geografisk avgrensing av Enova sitt mandat, primært bør bevilgninger til norske rederier avgrenses til bygging innenfor EU, og at den såkalte sediment-saken er en kilde til betydelig bekymring for næringen.

Norske Skipsverfts Asle Strønen og Lars Conradi Andersen fra Myklebust Verft var i går igjen i Nærings- og fiskeridepartementet. Også denne gang for å diskutere ordninger som kan hjelpe skipsbygging i Norge til å bli mer konkurransedyktig mot land som både har andre subsidieordninger og arbeidsforhold enn vi har i Norge.

– En forskuddsgarantiordning for skipsverftene er et produkt vi etterlyser fra virkemiddelapparatet, fortalte Conradi Andersen. – Nå venter vi spent på Statsbudsjettet, sier Asle Strønen, – som vi håper er langt mer offensivt rundt våre maritime muligheter enn de foregående.

 

 

Det var på dagens styremøte på fiskerimessa i Trondheim at man formaliserte søknaden fra Bømlo Skipsservice AS. Styreleder i NSSM, Hugo Strand, ønsket deretter Sveinung Vestbø, daglig leder ved Bømlo Skipsservice, velkommen i foreningen.

– Det er svært nyttig for oss at også Bømlo Skipsservice ønsker medlemskap i foreningen, sier Strand.

Sveinung Vestbø understreker på sin side at man ønsker å være en aktiv del av et større fellesskap. – Vi er en totalleverandør av teknologi, ingeniørarbeid og prosjektgjennomføring for ombygging, reparasjon eller service på fartøyer i segmenter som fiskeri-, havbruk-, ferger o.l., forteller Vestbø. – Vi mener at næringen som helhet vinner på å stå sammen og drive erfaringsutveksling der hvor det er naturlig.

Daglig leder i Norske Skipsverft, Asle Strønen, forteller at man nå er oppe i 22 medlemsverft, innen alle segmenter, og fra sør til nord i landet.

Du kan lese mer om Bømlo Skipsservice her.

Du kan se hvem som er medlem i Norske Skipsverft her.